Ikke lenge igjen :S

Nå kjenner jeg tårene presse på oftere og oftere, og jeg har ikke så mange igjen å si hade til. Det har vært skikkelig hardt, og jeg har sagt hade til mange jeg ikke hadde lyst å si hade til...men en gang må bli den siste, uheldigvis. En merker godt hvor glad en egentlig er i folk, når en er nødt til å si hade til dem, og ikke kan se dem på en lang stund. Jeg gruer meg til imorgen når det er absolutt siste dag og de siste farvellene til venner må tas. Men jeg gruer meg om mulig mer til torsdag morgen når jeg skal si hade til mamma og pappa, og Oda. Oda laget forresten en kjempesøt hadevideo til meg, som jeg kan se når jeg savner hjemme. Jeg tror hun egentlig kommer til å savne meg masse :P selv om hun blir enebarn...

Meen på den andre siden gleder jeg meg helt sinnsykt til å komme meg ned, spesielt til å møte vertssøstrene mine! De har vært så herlige og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem! Jeg føler meg allerede godt mottatt, rart nok. Her om dagen hjalp de meg med å pakke, siden jeg hadde ikke peiling hva jeg skulle ta med. Nå har det blitt bedre da, tredje gangen med pakking gjorde susen, for nå er jeg ganske trygg på at jeg har med meg det jeg trenger. Så da er det bare småting igjen som skal gjøres.

Sommerfuglene har og begynt å jobbe på fulltid, så de neste nettene blir vel litt mer vanskelige enn de har vært til nå. Det er tusen ting i hodet mitt, og det er vanskelig når jeg ikke kan se for meg hvordan det kommer til å bli. Jeg tror heller ikke det har gått opp for meg hvor lenge det er. Jeg forstod det litt når de forklarte meg hva jeg skulle gjøre når jeg kommer til immigration officet, og det var utrolig gøy å få stempel i passet! Så dere får et bilde av det.

Ellers så er det nå 40 timer og 25 minutter til jeg sitter på flyet til oslo! Jeg tror jeg kommer til å legge ut et innlegg om Orientation campen før jeg drar, men vi får se.

Tuva