Skolen

Skolen i Argentina, eller iallefal her hvor jeg bor, er ganske annerledes. Her i Parana går en stor del av ungene på privatskoler. Jeg har hørt at de offentlige skolen ikke er gode, men jeg vet ikke om dette er sant, for jeg går på en privatskole. En skulle tro at når en går på en privatskole at den er skikkelig fin og har gode ressurser og alt det der, siden alle betaler for å gå der, men der tok iallefall jeg feil. Skolen min er veldig liten, den er midt i sentrum, det er trangt og klasserommene har ikke spesielt godt utstyr. Noe rart er også at de ikke bruker bøker. I noen av fagene har vi kopier av bøker i en perm, men ikke i alle. Det er ikke en fordel for meg fordi det er vanskelig å gjøre noe ekstra arbeid som jeg må gjøre hvis jeg skal klare å få gode karakter, og det er vanskelig når jeg ikke forstår alt som blir sagt i timen. Men ikke mer om det...

Jeg går på skolen fra kvart over 7 til ti over 2 hver dag, men jeg er på skolen fra halv 8 til 2. De er ikke så nøye på tidene her, og med det mener jeg at læreren heler ikke kommer på tida og vi avslutter alltid før vi skal. Hver morgen når vi kommer på skolen går vi ut (med mindre det regner) og henger opp flagget og elevene synger en sang (jeg vet ikke helt hvilken sang det er), før vi så går inn igjen. Vi har skoleuniform som jeg tror jeg har sagt. Den består av et grønnrutete skjørt, til min fornøyelse, og en grønn genser, noen bruker også hvite sokker som går nesten helt opp til knærne, det gjør ikke jeg. Jeg er allerede lei av å gå i skjørtet, derfor liker jeg best onsdager og fredager når vi har gym, ja vi har gym Tonje, for da kan vi gå i treningstights sammen med genseren.

Naa har jeg argentinsk historie, argentinsk geografi, biologi, sosiologi, antropologi, filosofi, matte, gym, etikk, yrkesforberedende, informatica, engelsk, investigacion, språk og litteratur, og kjemi-fysikk, som er kjemi og fysikk i samme faget. Jeg kan ikke si jeg er superfornoeyd. Jeg har mange samfunnsfag, og litt for lite realfag, men jeg skal proeve aa se om jeg kan gjoere noe med det. Naar det gjelder gym, har jeg faktisk endret mening etter at jeg fikk oppleve argentinsk jentegym. For foerste gang i livet er jeg en av de gode i sport! Gymmen her er veldig slakk, og jentene og guttene er separert. Guttene gaar svette hjem mens vi kan like saa godt gymme i vanlige klaer for en blir ikke en gang i naerheten av sliten, men det gjoer meg egentlig ikke saa mye:P

I klassen er vi enten 11 eller 13 jeg er ikke helt sikker, og vi er bare 4 jenter, saa vi er veldig faa. Men paa en maate synes jeg det er bra, spesielt for meg. Da har laereren tid til aa forklare og kan repetere litt saann at jeg ogsaa forstaar.
Om jeg forstaar noe spansk enda, varierer veldig, Noen ganger foeler jeg meg noenlunde flink og jeg forstår hvis de snakker sakte, mens andre ganger er jeg et spørsmålstegn. Igår sa søsteren min plutselig i bilen når vi snakket; gud så flink du er blitt Tuva, og det gjør meg veldig glad. Det er veldig slitsomt når jeg ikke forstår for mange her er veldig veldig dårlige i engelsk, så det er bare et språk vi kan kommunisere på. En føler seg liksom så bortgått de gangene når en ikke forstår noen ting, en føler seg så langt ifra, hvis det gir noen mening? Akkurat nå er jeg i et sånt øyeblikk hvor å snakke spansk flytende føles milevis unna, forhåpentligvis går det fort!

Dette innlegget ble skrevet delvis på min pc og delvis på en skolepc...derfor litt rart, menmen.

Vi snakkes

Tuva